Kjemisk separasjon

H2O – vann – menneskets viktigste ressurs

I tillegg til å gi oss liv, energi og mye annen hjelp, er vannet et fantastisk løsemiddel som kan fange  opp forurensninger og rense overflater.
Nesten alt vann vi mennesker benytter, forurenses.
Forurensningene knuses til finpartikulært materiale og noe går over i løst form. Alt fordeles jevnt  i vannet og transporteres videre.

 

Alt vann kan renses.

De mest vanlige metodene er via biologisk omsetning og kjemisk/mekanisk oppkonsentrering av forurensningene.

Partikulært materiale samles med kjemiske bindemidler og separeres via hydraulisk-mekaniske prosessgrensesnitt. Kjemisk binding gjøres typisk ved koagulering og/eller flokkulering, prosesser basert på ladningstiltrekning.

Rensing av vann omfatter mange ulike grensesnitt som henger i sammen og påvirker hverandre. Kjemisk/mekanisk separasjon er grunnleggende sentralt i de fleste grensesnittene.

Gjenbruk av vann og separerte fraksjoner blir stadig viktigere og mer lønnsomt.

Rensemetoder, virkemidler og komponenter utvikles og endres fortløpende.

Etablering av nye eller optimalisering av eksisterende separasjonstekniske prosessgrensesnitt, er resurskrevende og fordrer god forståelse om å kunne harmonisere kjemi og mekanikk.

Det er når rett kjemisk resept utnyttes riktig i forhold til innblanding, oppholdstider og skjærkrefter under separasjonen at de beste resultatene oppnås.